Av Dag Arne Høystad, Exergia.no 

Mange, inkludert håndverkere som burde vite bedre, sprer myter om 3-lags glass. Her er de viktigste som du bør stille spørsmålstegn ved. 

Mer om dette under, men først om hvordan du kan finne ut hvordan glass du har. 

Slik bestemmer du alder og kvalitet på dine vinduer 

Det er med rimelig stor sikkerhet mulig å bestemme glasskvaliteten ut ifra alder. I gamle hus var det vinduer med ett enkelt lag vanlig glass. Frem til 60-tallet var det vanlig med doble vinduer med to separate karmer med hvert sitt lag glass. Etter hvert har isolerglasset tatt over. Det er to glass limet sammen med en avstandslist i aluminium. 

I avstandslisten er det som oftest stemplet navnet på produsenten og dato for produksjon. For eksempel kan det stå «Bøckmann 2/84» som betyr at vindusruta er produsert i februar 1984.  Da vet vi også at det ikke er energiglas og at mellomrommet er fylt med luft og at varmetapet gjennom dette vinduet er ca tre ganger så høyt som i ett vindu med 3-lag energiglass.  Om du ser to avstandslister, med en 3-4 mm svart strek imellom, så har du et 3-lags glass. Dette var vanlig på midten av 80-tallet frem til energiglass kom i vanlig bruk rundt 1987. 

Hvordan kan du se om det er energiglass? 

Alle vinduer fra 1990 kan man regne med er energiglass. Vinduer fra perioden fra 1985 til 1989 kan være usikkert. Er du usikker på alder, men ønsker å sjekke om det kan være energiglass, så fins det noen smarte triks.  Energiglass har et «lav-emisjons-belegg» på utsiden av det innerste glasset. Illustrasjonen under viser hvordan man med et lys en mørk kveld kan se energi-belegget. 

Hva kan du spare med nye glass? 

Tabellen viser varmetapet per m2 vindu ved ulike utetemperaturer. For å opprettholde innetemperaturen må like mye varme tilføres rommet.  og hva man kan forvente å spare årlig ved utskifting til to- eller tre-lags energiglass. Isolerglass var vanlig på 60,70 og 80 tallet. 

Fornyelse av isolerglass fra 60-70 med 3-lag energiglass gir en årlig besparelse på nesten 200 kWh per m2 glass hvert år eller ca 10.000 kWh for hele glassets levetid. Til sammenlikning vil solceller (som er en god ting) gi 100 kWh/m2/år. Men mens solcellen produsere om sommeren vil glasset spare energi på de kaldeste og mørkeste dagene. 

Dagens vinduer	U-verdi	Varmetap i W per m2 og energitap i kWh	Årlig besparelse i kWh per m2 vindu ved bytte til:
		-5 C	-15 C	2-lags energi U-verdi: 1,2	3-lags energi U-verdi: 0,8
Enkelt glass	5	125 W 3 kWh	175 W 4,2 kWh	369	407
2-lags, koblet	2,6	65 W 1,7 kWh	91 W 2,2 kWh	136	175
2-lags isolerglass	2,8	70 1,7 kWh	98 W 2,4 kWh	155	194
3-lags isolerglass	2,0	50 W 1,2 kWh	70 W 1,7 kWh	78	116
2-lags energiglass	1,6	40 W 1,0 kWh	56 W 1,3 kWh	39	78
2-lags energiglass	1,2	30 W 0,7 kWh	42 W 1,0 kWh	–	39
3-lags energiglass	0,8	20 W 0,5 kWh	28 W 0,7 kWh	–	–

I tillegg til energibesparelsen som vist over, vil 3-lags energiglass gi en betydelig komfortheving. Med trelags glass vil innsiden holde en temperatur tilnærmet lik romtemperaturen. Slike varme glass vil ikke gi en følt kald trekk fra vinduene (kaldras). Det vil heller ikke være nødvendig med varmekilde under vinduet for å motvirke kaldras. Den varme overflaten gjør at innetemperaturen kan senkes og likevel gi samme opplevde varme, noe som gir ytterligere energibesparelse. 

Levetid på glass og vinduer 

Eldre vinduer med to enkle glass kan ha nær uendelig levetid om de stelles godt. Vinduer er ofte en vesentlig del av huset karakter som an ønsker å ta vare på. Ofte er dette vinduer som man kan og bør ta vare på.  I en reassurering med nye innervinduer eller nytt energiglass i innervinduene kan resultatet bli bra. På nettsiden Bygg og bevar er det mye god informasjon om restaurering av vinduer og verneverdig hus. https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/vindu-doer 

Moderne isolerglass har en begrenset levetid. Etter 30-60 år må man forvente at limingen til avstandslisten går opp og fuktig luft kommer inn mellom glassene. Ruten punkterer og blir etter hvert ugjennomsiktig. Glass fra 60 til 80 tallet er nå etter hvert modent for utskifting. 

Et superisolert vinduet er fortsatt svakeste leddet, selv i en dårlig isolert vegg 

Det er stor forskjell på isoleringsevne til et vindu og en vegg.  En vegg med 10 cm isolasjon (som var vanlig frem til 80 tallet) har betydelig lavere varmetap per m2 enn et nytt superbra 3-lags energiglass.  I tillegg blir ikke energibesparelsen for vindusarealet noe mindre av at det er en dårlig vegg ved siden av. Varmetapet er enkelt en funksjon av flatens varmeledningsevne og temperaturforskjellen ute-inne. 

Når man først gjør jobben med å fornye en del av huset, er det alltid lurt å gjøre dette ordentlig og med dagens standard.  Senere vil kanskje veggen måtte oppgraderes veggen og da er det jo ergerlig å sitte der med dårlige vinduer. 

U-verdi er ikke alt 

U-verdien (W/m2K) er ingen konstant. Den oppgis fra produsent ved 20 C inn og 0 C ute. Ved større temperaturforskjeller øker forskjellen mellom 2 og 3 lag glass. 

En kanskje viktigere forskjeller forbedring i komfort. Et 3-lag glass vil få en betydeligere varme overflatetemperatur enn ett 2-lags glass.  Kalde vinduer skaper ubehagelig kald trekk (kaldras) fra vinduet når inneluften kjøles ned av den kalde innsiden av klasset. Dette motvirkes ofte av å ha en varmeovn under vindu. Ved gulvvarme blir kaldras mer fremtredende. 

Kaldras er, i tillegg vinduskvaliteten avhengig av utetemperatur og høyden på vindu. Med 3-lags glass kan vinduet være ca dobbelt så høyt uten at det oppleves ubehag. Tabellen under viser sammenheng mellom glassets u-verdi, utetemperatur og vindushøyde. 

En varmere overflate gir et behageligere inneklima.  Med en kald vindusflate må innetemperaturen økes for å få samme opplevde varmekomfort. 

Utvendig kondens et kvalitetstegn 

Når innsiden av glasset er varmere betyr det også god isolasjon med lite varmetap som varmer opp utsiden. Vinduer som vender mot nattehimmelen kan få et strålingstap mot det kalde verdensrommet slik at utsiden av vinduet faktisk blir kaldere enn utelufta, og det kondenserer på glasset.  Dette skjer spesielt i tidlige morgentimer i klarvær, vindstille og med høy luftfuktigheten vår og høst. Slik kondens er ikke skadelig og forsvinner i løpet av formiddagen. 

På de fleste vinduer vil man aldri oppleve utvendig kondens da de vender mot annen bebyggelse, bakker, vegetasjon eller er skjermet av takutspring. 

Tabell viser hvor mange timer det kan forventes utvendig kondens fordelt på døgnets timer og vinduer med ulike u-verdi. 

For vinduer som veder mot åpen horisont kan kondens motvirkes av utvendig skjerming. Det er også mulig å velge en glasskvalitet med anti-dog belegg eller selvrensende glass der det ikke dannes dråper men kondensen blir en gjennomsiktig film.