Hva med å bruke ull til isolasjon? Ideen fikk Torbjørn Skjold i 1996, da broren bygget hytte på Drange utenfor Bergen.

Det virker åpenbart når man først kommer på det: når det blir kaldt i været isolerer vi kroppene våre med ull. Hvorfor ikke isolere husene våre med det samme? 

Skjold satte i gang. Tak og gulv i hytten ble isolert med vasket ull fra norske sauer, i form av billig overskuddsull fra Dale garn.

Siden har ullen – og ideen – fått ligge i fred. Helt til 2018, da familien kjøpte det historiske tunet Løkjo på Voss.

Gammel byggeskikk på Løkjo

Hvor lenge det har vært folk på Løkjo vet han ikke sikkert, men Skjold forteller at tunet opprinnelig var en støl som ble konvertert til en gård på 1770-tallet. I det eldste huset viser inskripsjonen 1761. 

På tunet stod det også igjen en grunnmur fra et gammelt loftsbygg. Norges mest kjente loftsbygg, Finnesloftet, ble bygget rund 1300 og står fortsatt på Finne gård – i Voss.

—Loftsbygget på Løkjo var nok også fra middelalderen, men det ble revet en gang på 1930-tallet, forteller Skjold.

Her ville familien sette opp et nytt bygg, og Skjold øynet muligheten til å kombinere to av interessene sine: gammel byggeskikk og ny bruk av et gammelt materiale. Sammen gikk de i gang med å sette opp et grindbygg med isolasjon av saueull.

Grindbygg som hus

Grindbygg er en tradisjonell konstruksjonsmetode med røtter på vestlandet. Et par med solide, loddrette stokker («stav» – som i stavkirke) holder opp en tverrlegger («slinder»), litt som i et fotballmål. Denne tverrleggeren stabiliseres ved hjelp av to mindre stokker som stikker på skrå ut fra hver sin stav («skråbånd»). Til sammen danner dette en «grind». Flere slike grinder settes etter hverandre i husets lengderetning, og kobles sammen med langsgående stokker på hver side («stavleie»). Vipps så har du et svært stabilt og effektivt skjellett som man etterpå kan kle med plankekledning.

Skjold har mye erfaring med bygging av grindbygg fra jobben som arbeidsleder ved et snekkerverksted for straffedømte. Her får folk gjøre opp for seg ved å sette opp solide bygninger i tradisjonell teknikk.

Historisk sett har slike konstruksjoner vært brukt til løer, naust og andre bruksbygg.

—Det er ingenting i veien for å bruke grindbygg til hus for folk, sier Skjold, men da trenger man isolasjon.

Vil forske på ull

Det er her ullen kommer inn i bildet, men denne gangen rester etter garving av saueskinn ved  Ølensvåg garveri. Siden 1996 har nemlig Dale garn lagt ned driften, til liks med andre ullvaskerier i Norge. Norsk ull som er god nok til å bli til garn sendes til England for vask og børsting.

Det er flere grunner til denne utviklingen, men tilgangen på merinoull er en viktig del av forklaringen.

—Ull fra norske sauer er grovere enn den fra merino-sauen, og mange synes at den klør, forteller Skjold.

Kløe er ikke et problem når ullen skal brukes som isolasjon i hus. Men det kan oppstå andre problemer hvis saueull skal ligge i tiår i vegger eller tak: 

— Vi vet ikke nok om hvor utsatt ull er for møll og andre skadedyr når det brukes som isolasjon. Detter er noe jeg gjerne vil finne ut av, sier Skjold.

Hvor godt isolerer ullen?

Det er særlig to ting Skjold vil undersøke nærmere: Isoleringsverdien av ull, den såkalte lambdaverdien. Dette for at ull skal kunne sammenlignes med etablerte isoleringsmaterialer. Og hvor holdbar ullen er over tid. Synker den sammen? Er den utsatt for skadedyr?

Ifølge Bygg og Bevar (et samarbeidsprosjekt mellom Klima og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening) må saueull som skal brukes til isolasjon behandles for å motstå angrep fra møll og andre skadedyr. I noen tilfeller benyttes innsektsdrepende midler, men det er også gjort eksperimenter med leire og andre ikke-giftige beskyttelsesmidler.

Skjold håper å få til et forskningsprosjekt for å undersøke dette nærmere, og har allerede vært i kontakt med potensielle samarbeidspartnere som kan bidra til å utvikle ideen, samt et forskingsinstitutt som kan gjøre de nødvendige testene. Som ofte ellers er det pengene det står på.

—Vi har tenkt å søke Handelens Miljøfond om støtte. Før vi får med oss noen på å prøve dette ut i større skala, må vi vite om hvor godt ullen isolerer. Hvis vi kan vise at det er minst like bra som eksisterende materialer, så er det grunnlag for å gå videre.

400 tonn i året

I følge Animalia, som driver forskning på husdyrhold på vegne av blant annet Nortura, er Norge den største produsenten av ull i Norden, og samtidig best i klassen på å ta vare på ullen som produseres: 90% av de om lag 4000 tonnene med ull som norske sauer og lam gir oss hvert år, samles inn til videre foredling og bruk – mesteparten i utlandet.

De 10% som ikke samles inn, vil i mange tilfeller brennes eller graves ned. Det utgjør 400 tonn med ull hvert år, ull som kanskje heller kan havne i veggen eller taket for å redusere varmetap og spare strøm.

400 tonn er lite sammenlignet med, for eksempel, de 40 000 tonnene med miljøvennlig trefiberisolasjon som kan produseres årlig på Huntons fabrikk på Gjøvik. Men Skjold tror det er et marked for det som i praksis er et rent naturmateriale.

For å gjøre ullen lettere å håndtere, og kanskje også beskytte mot skadedyr, foreslår Skjold å benytte trekk fra puter og dyner som leveres til gjenvinningsannlegg. Innen 2025 skal alle kommuner ha mottak av tekstiler, og Skjold ser for seg at gamle dynetrekk kan fylles med ny saueull og sys til standard størrelser som er lette å distribuere og installere.

– Jeg har snakket med ALF (Senter for arbeidsforberedelse) her i Bergen om å teste ut dette i liten skala, og de er positive.

Imens er hytten på Løkjo i ferd med å reise seg. Den har saueull i gulv, vegger og tak.