Det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og hele 42 TWh innen 2050 hvis vi effektiviserer energibruken og installerer solceller på bygg. Det konkluderer en ny rapport som ble lansert på Arendalsuka torsdag 17 august. For å få til dette kreves umiddelbar og langsiktig handling fra både myndigheter, private bedrifter, borettslag og den enkelte huseier.

Bakgrunnen for arrangementet var den siste i rekken av rapporter som dokumenterer potensialet for energieffektivisering i bygg i Norge, utgitt av nettopp FME ZEN.

Der konkluderer forskerne med at det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og hele 42 TWh innen 2050. Det første er i tråd med konklusjonene i energikommisjonens rapport. Det siste representerer en halvering av energibruken i norske bygg sammenlignet med i dag.

Strengere krav

For å få til dette kreves umiddelbar og langsiktig handling fra både myndigheter, private bedrifter, borettslag og den enkelte huseier. Alternativet er at strømbruken går enda mer opp. For, som Inger Andresen, forsker ved FME ZEN viste, selv om vi bygger stadig mer energieffektivt, bygger vi også stadig flere bygg.

Den nødvendige kursendringen fordrer altså at myndighetene stiller enda strengere krav til nybygg. I følge bransjen selv, som var representert av Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunn i Byggenæringens Landsforening, er de klare til å bygge enda mer energieffektive bygg. Men det koster, og dermed må regelverket prioriterere klima over pris.

De mest miljøvennlige byggene er de vi allerede har bygget. Dermed er det vel så viktig å sikre at alle som oppgraderer boligene sine, velger energieffektive løsninger. Oppgraderinger i privatboliger, sameier og borettslag som gjøres i dag, skal gjerne stå i 40-50 år. Å ikke velge energismart er da en enorm, tapt mulighet – både for den enkelte, og for samfunnet som helhet.

Mer støtte

Men det er ikke alle som har råd til energioppgradering av boligen. Selv om de riktige energieffektiviseringstiltakene alltid lønner seg på sikt, betyr høye renter en høyere terskel for å ta den kostnaden det krever i dag. Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund, fortalte om høye fellesutgifter som tvinger folk til å vurdere å flytte fra borettslagene sine. Viljen til å investere i dyre tiltak for å spare energi har altså sunket med den stigende styringsrenten, selv om slike investeringer lønner seg på sikt.

Og fordi man ikke kan tvinge huseiere til å bruke penger på energieffektivisering, fortsatte Fredriksen, er det avgjørende med gode støtteordninger og grønne lån.

Her ble det rettet kritikk mot Regjeringen, og stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini (Ap) forsikret salen om at de jobber med saken. Regjeringen skal legge frem to handlingsplaner i nærmeste fremtid: én om energieffektivisering og én om sirkulærøkonomi. Disse feltene griper inn i hverandre, påpekte Hussaini: vi må redusere både energi- og ressursbruken.

4,5 milliarder

Det trengs mye penger for å gjøre det mulig for alle huseiere, uansett økonomi, å gjøre nødvendige energioppgraderinger. Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska og medforfatter av rapporten, satte et tall på gapet mellom hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og privatøkonomisk mulig i dag: 18 milliarder kroner. Av disse 18 milliardene må staten inn med 4,5 milliarder.

Ingrid Liland, nestleder i MDG, var tydelig på hvor pengene kan hentes: vi må droppe store motorveiutbygginger som aldri kan bidra til utslippskutt og industrietableringer som aldri kan bli sirkulære.

Professor Inger Andresen avsluttet med en klar oppfordring til politikerne: Lag en tydelig plan –  og følg den opp!