Klima er en av hjertesakene til Reiseklinikkens eier Gunnar Hasle. Derfor likte han ikke å fyre med olje i sitt eget hjem. Nå fyrer han med klimavennlig pellets.

Ny løsning

Gunnar hadde vannbåren varme i radiatorer og oljefyring og ville kvitte seg med oljefyren – men ville samtidig beholde radiatorene. Han vurderte både bergvarmepumpe og pelletskjel.

– Med varmepumpe måtte jeg hatt en topplast på de kaldeste dagene, når behovet for oppvarming er størst. Derfor valgte jeg pellets, som kan gi nok varme hele året. Hovedmålet mitt var å få ut oljefyren, derfor var det ikke aktuelt å beholde den som reserve, sier Hasle.

Hasles oljetank sto i kjelleren. Da han fjernet den, fikk han dermed et ekstra rom i huset. Dette har han innredet til fotorom. Fyrrommet der oljekjelen sto, blir fortsatt brukt som fyrrom.

Hasle bygget et pelletslager utenfor huset. En mateskrue i bunnen av pelletlageret sørger for at pelletsen blir fraktet videre til pelletskjelen i kjelleren. I likhet med et oljefyringsanlegg består pelletsanlegget av en kjel og en brenner. Hasle har et anlegg på 20 kW, som kan justeres opp til 23kW. Dette gir nok varme til det 310 kvadratmeter store huset.

Pelletskjelen må tømmes for aske en gang i året. I tillegg må den ha årlig service, i likhet med en oljefyr.

Hasle må få fylt pellets før sesongen, samt en gang i løpet av sesongen. Han trodde at han bygget et pelletslager på ti kubikkmeter. På grunn av utforingen av lagerrommet og fallvinkelen mot pelletsskruen, som er montert i gulvet i lageret, blir imidlertid ikke hele lageret utnyttet. Han har derfor en lagringskapasitet på vel seks kubikkmeter. Han har erfart at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye pellets som er igjen i lageret og når han må bestille ny leveranse.

– Men det ligger alltid en del igjen i hjørnet, så om jeg bestiller for sent kan jeg gå inn i lagerrommet og skyve litt pellets ned mot skruen, forteller han.

Han har også opplevd å bestille for mye pellets. Dersom tankbilen ikke har andre å levere overskuddet til, ble det tømt på gårdsplassen hans, noe som også har skapt litt ekstraarbeid.

Hasle vurderer nå å lage en målestav så det blir lettere å følge med hvor mye pellets han har igjen.

Økonomi

Gunnar Hasles prosjekt hadde trolig blitt billigere og enklere om han hadde fått et totaltilbud fra én leverandør.

Gunnar Hasle valgte å hente inn håndverkere han tidligere hadde vært i kontakt med til å ta de forskjellige delene av jobben. I tillegg gjorde han en del av jobben selv.

– Jeg fjernet den gamle oljetanken og oljekjelen selv. Jeg trodde det var lett gjort med en vinkelsliper, men det var ikke lett og tok meg faktisk en måned. Det vil jeg fraråde andre å gjøre.

Prosjektet hadde trolig blitt en del billigere for Hasle om han hadde fått en totalpris av installatøren av pelletskjelen, som kunne brukt erfarne underleverandører. Hans regning kom totalt på 300 000 kroner. Han fikk 60 000 kroner i støtte fra Oslo kommune (Oppdatering 2017: Se enova.no).

Hasle mener at Enovas statlige støtteordning burde vært langt bedre. I dag gir Enova inntil 10 000 kroner i støtte til installering av pelletskjeler.

– Jeg synes det er helt feil å bruke olje til oppvarming, derfor skiftet jeg til pellets. Men skal mange gjøre det, bør den økonomiske støtten bli bedre, mener Hasle.

Han mener også at staten bør ta grep for å gjøre pellets lettere tilgjengelig. I dag bestiller Hasle pellets fra Brumunddal. Hver leveranse blir derfor ca. 1500 kroner dyrere på grunn av lang frakt.

Hasle har ikke regnet ut hvor mye penger han bruker på å fyre med pellets. Pellets kan koste fra 40 øre per kWh og oppover, og i tillegg kommer frakt. Prisen på fyringsolje er varierende, men kan ligge på oppunder en krone per kWh.

Naturvernforbundet var på besøk hos Gunnar Hasle høsten 2010.