Rune Solheimslid og familien brukte enorme summer på oppvarming – 2500 kroner i måneden bare på olje.

– Da fyrte vi for kråkene, all varmen forsvant opp pipa, og partikkelutslippene var høye, forteller han.

Noe måtte gjøres.

Boligen i Blindheimsveien hadde en enorm oljefyr fra slutten av søttitallet, som leverte varme til boligen gjennom en kombinasjon av radiatorer og vannbåren gulvvarme. Så ble spiralene inne i oljefyren ødelagt, og anlegget produserte masse varme som det ikke ble kvitt.

– Jeg kan ikke si at miljø var en av grunnene til at jeg ble oljefri. Jeg er dessverre ingen miljømann, men jeg kan mye om teknologien i den fossile delen av energisystemet, forteller han.

Derfor har han vært nøye med service på oljefyren. En gang i året har en fyringstekniker sett på det, og oljefyren har hatt en høy virkningsgrad og lave partikkelutslipp, men dette koster jo også penger.

Rune Solheimslid og familien bor i den ene delen av en tomannsbolig fra sekstitallet. Boligen ligger på det han kaller Bergens kaldeste plass.

– Vi ligger ofte på minus femten – tjue grader her om vinteren. Det er kaldt for å være Bergen.

 Han vurderte mange forskjellige erstatningsløsninger til oljefyren, men grunnforhold og fremtidige arealplaner i området gjorde at familien til slutt valgte å gå for en luft/vann-varmepumpe.

Å erstatte oljefyren var ikke vanskelig

Rune sendte inn forespørsel på nettsiden mittanbud.no, og fikk besøk av 7 firma. Av dem var det bare to firmaer som han hadde tillit til.

– Jeg er teknisk anlagt, og svelger ingenting. Jeg vil vite hva anleggene kan levere, ikke hva det levere i drift, ikke under optimale forhold i et laboratorium.

Ett av firmaene som tok kontakt var Arna og Åsane Rørleggerservice, som også er energispesialist i Oljefri.

– Arild Waardal fra Arna og Åsane Rørleggerservice AS presenterte to forslag til meg. Et billig anlegg og et dyrere anlegg fra Alpha Innotec. Det billige anlegget ville nok kunne fungert i byen, men ikke hos oss. Her er det for kaldt. Når vi bor på denne plassen trenger vi varme. Ingen ting annet betyr noe. Derfor valgte jeg den dyreste løsningen, som også viste seg å være den beste.

Fra begynnelse til start tok det 6 -7 dager å bli oljefri. Det kom to mann som gjorde jobben med å installere varmepumpe, bereder og rørføringer. Rune fjernet den gamle oljefyren selv. I tillegg hadde han en venn i bransjen som kunne hjelpe med å få den nedgravde oljetanken forsvarlig fjernet. På forhånd hadde han sjekket at boligen hadde tilstrekkelig strømtilgang, og at han kunne leve med en lavere temperatur på radiatorene enn det oljefyren kunne gi.

Varmepumper blir mest effektive når de leverer så lav temperatur på varmen som mulig. Gamle radiatoranlegg fungerer med varmepumpeløsninger, men ikke alltid optimalt. Derfor er familien spent på hvordan det nye anlegget vil klare seg gjennom vinteren.

– I dag leverer varmepumpen 33 grader til radiatorene, og det er nok foreløpig. Den kan levere opp i 50 grader, men det vil være på grensen. Varmepumpen kommer til å få svingt seg skikkelig til vinteren, legger han til.

En annen viktig forbedring på det nye varmeanlegget er muligheten for å styre energimengden. Der den gamle oljefyren måtte styres manuelt, har moderne varmepumper avanserte styringssystemer som gjør at mengden varme varmepumpen produserer styres etter temperaturen ute.

Hva ble kostnaden?

Selve anlegget kostet 125 000 kroner ferdig montert, inkludert rørleggerarbeidet. I tillegg kostet det 15 000 kroner i elektrikerarbeid å få på plass nye kurser til varmepumpen, og noen tusen å bli kvitt oljetanken. Totalt ble det en investering på 145 000 kroner. Enova støtter forhåpentligvis investeringen med 25 000, men familien har ikke mottatt støtten enda.

Når støtten fra Enova er lagt til blir den totale summen 120 000.

Solheimslid regner med å spare i overkant av 1000 kroner i måneden på investeringen, eller 12-15 000 i året. Da vil investeringen være tjent inn i løpet av åtte – ti år. Så langt har varmepumpen brukt 694 kWh med strøm, og gitt 2033,8 kWh i varmeenergi, en årsvirkningsgrad så langt på 3,19.

Han er imidlertid usikker på hvor stor den faktiske gevinsten vil bli, for anlegget er for nytt til at han vet hvordan det vil takle vinterkulda på Blindheim. – Dere får spørre meg igjen når våren kommer, legger han smilende til.

Erfaringer så langt

Våren 2015 kontaktet vi Rune for å høre hvordan varmepumpen hadde klart vinteren på Blindheim. Varmepumpen gått jevnt og trutt, og uten problemer, men utetemperaturen har heller ikke vært lavere enn -11 grader denne vinteren. Rune konstaterer at de ikke får helt den samme varmen i huset med varmepumpen som med fyrkjelen om vinteren, og de merker forskjellen ved -5 grader.

Han forteller at han kunne ha endret på innstillingene, sånn at varmepumpen produserer mer varme, men at han ikke har ønsket dette fordi det vil gi høyere strømregning. De fyrer derfor en del mer med ved, og har brukt cirka 1,2 favn med ved denne vinteren.

Rune regner med å spare minst en tredjedel av energien han tidligere brukte, og erfaringene denne vinteren tyder på at dette vil stemme.

Naturvernforbundet var på besøk hos familien høsten 2014.