Etterisoler veggene

Det er nesten alltid både best og tryggest å etterisolere utsiden, men i en del tilfeller er det kanskje ikke mulig eller ønskelig å få dette til. Da er det også mulig å etterisolere innvendig. Du kan også kombinere utvendig og innvendig etterisolering av veggene.

Derfor bør du etterisolere veggene utvendig

Fordelen med å etterisolere fra utsiden er at du bygger hele konstruksjonen inn i varmen. Da er det lettere å unngå både fukt- og frostskader. Hvis du uansett skal skifte kledning, eller er nødt til å gjøre arbeid med fasaden – hvis du har et murbygg – koster det deg ikke så fryktelig mye ekstra å etterisolere veggene samtidig.
 
Det er også bare når du etterisolerer fra utsiden at du bryter kuldebroer. Kuldebroer kommer av at bygningens bærende elementer leder varme i tillegg. Når du etterisolerer veggene fra utsiden får du et lag med isolasjon mellom den bærende konstruksjonen og omgivelsene. 

Når du etterisolerer veggene fra utsiden kan hele jobben gjøres mens du bor i huset, og du mister ikke arealet ditt invendig.

…men vær klar over at…
det er en stor jobb som går utover lommeboken din. Det kan også være en jobb som er melde- eller søknadspliktig. Undersøk med kommunen din.

Derfor bør du etterisolere veggene innvendig

Når du etterisolerer innvendig kan du i større grad etterisolere rom for rom. Dette kan være en fordel for mange som ikke har anledning til å pusse opp alt på en gang av enten økonomiske eller praktiske årsaker. Innvendig etterisolering gir deg også en god mulighet til å gjøre de elektriske føringene på nye og bedre måter. Du kan også lydisolere mellom rom – når du først går i gang.

For deg som bor i et borettslag eller boligsameie kan også innvendig etterisolering være det eneste mulige.

…men vær klar over at…

du kan få fuktskader og kondens hvis du etterisolerer innvendig på feil måte. Derfor er det viktig at du gjør et grundig forarbeid for å sikre at du ikke etterisolerer på en måte som vil skade bygningen din senere.Tommelfingerregelen er at 2/3 av veggens samlede isolasjon bør være på utvendig side.

Du mister også noe innvendig areal.

Bestem omfang

Noe av det første du bør ta stilling til når du skal etterisolere veggene er hvor omfattende jobben skal og bør være. Husk også at du endrer litt på hvordan bygningen din fungerer når du etterisolerer. Å etterisolere veggene er ikke noe unntak. 

Derfor bør du starte med å undersøke veggene dine skikkelig før du skal etterisolere. Se etter fukt og andre typer skader. Må kledningen uansett byttes er merkostnaden ved å etterisolere mindre.

Hvis enkelte vegger er spesielt værutsatt, kan du prioritere disse veggene når du skal etterisolere. Da kan etterisolering av veggene bli et stegvis prosjekt, der dere tar vegg for vegg. Det enkleste er kanskje likevel å ta hele jobben når du først går i gang.

Tenk langsiktig

Når du skal i gang med et omfattende prosjekt er det viktig at du tenker langsiktig – og starter i riktig ende. Det vil være flere tiår til du ha muligheten til å etterisolere veggene dine igjen. Derfor bør du gjøre det skikkelig når du først gjør det. 

Hvor mye du kan og bør etterisolere veggene avhenger av blant annet av takutstikkene dine. Har du planer om å etterisolere taket også – da bør du starte der. Da kan du forlenge takustikkene samtidig og få plass til  mer isolasjon når du skal etterisolere veggene. Hvor mye du velger å etterisolere veggene med vil også få innvirkning på hvor mye du eventuelt kan etterisolere kjelleren din senere.

Tenk også på vinduer når du skal etterisolere veggen. Skal du beholde de vinduene du allerede har, eller bør du bytte? Hvis du skal bytte vinduer kan det være energismart å erstatte flere små vinduer med ett stort. Dagens vinduer har størst varmetap gjennom karmen. Du kan også flytte vinduer for å gi dem en mest mulig optimal plassering.

Bestem fremgangsmåte og velg rett isolasjon

Skal du etterisolere utvendig eller innvendig? Her må du spille på lag med boligen din.

Skal du uansett oppgradere fasaden utvendig bør du etterisolere utvendig samtidig. Da kan du legge mer isolasjon. Siden isolasjonen kommer på utsiden av konstruksjonen bryter du kuldebroer. Derfor vil utvendig etterisolering gi best effekt på energiforbruket. Utvendig etterisolering er også tryggest med tanke på fuktproblematikk.  

Det er også mulig å etterisolere innvendig. Da kan du gjøre oppgraderingen stegvis og ta ett rom av gangen. Du kan også lydisolere mellom rommene i boligen din.

Selve isolasjonen kommer i flere former og materialer. Du må velge en type isolasjon som passer til det prosjektet du skal i gang med. Hvis det er mulig bør du legge deg på dagens byggestandard eller bedre – og etterisolere 10 cm eller mer utvendig.

Bruk fagfolk

Ta kontakt med fagfolk som kan hjelpe deg med å planlegge og gjennomføre prosjektet.

En tømrer eller byggmester kan finne ut hvordan det er best og tryggest å etterisolere veggene hos dere, hvilken isolasjonstype du bør velge og hvor mye isolasjon du bør gå for. Skal du gjøre større endringer kan det være lurt å kontakte en arkitekt. En energirådgiver kan hjelpe deg med å foreslå og prioritere ulike energitiltak.

Du finner også gode tekniske forslag og løsninger i Sintefs byggforskserie. Gå inn her, og søk etter etterisolering.

Når du skal etterisolere veggen fra utsiden bør du involvere fagpersoner i prosessen med å bestemme fremgangsmåte, isolasjonssystem, isolasjonsmaterialer og isolasjonsmengde, og når energitiltaket skal gjennomføres.

Du bør også etterstrebe å gjøre det skikkelig når du først går i gang. Har du mulighet bør du etterisolere minst 10 cm ekstra for å komme deg så nært dagens krav. Og husk at isolasjonsmengden i seg selv ikke hjelper hvis veggen er utett og kald luft slipper inn i isolasjonen, og at det kan oppstå fuktkader hvis veggen ikke får skikkelig utflufting. 

Hva må du sjekke før du kan etterisolere veggen?

Før du går i gang, må du undersøke veggen:

1. Sjekk tilstanden

Start med å få oversikt over hvordan veggen din er bygget opp, hvor mye isolasjon den har og om du har dampsperre.

2. Se etter fuktskader:

Sjekk om veggen har fukt og eventuelle råteskader som følge av fukt. Sjekk særlig de mest utsatte delene av veggen. Bunnsvill, avslutninger og skjøter i plankevegg/stolper og losholter under vinduer er steder du bør sjekke. Bruk kniv eller en en annen skarp gjenstand for å sjekke tilstanden i treverket. Finner du råte skal disse bygningsdelene byttes ut.

2. Se etter mugg og soppvekst:

Mugg og soppvekst er tegn på at du har utfordringer i veggkonstruksjonen. Derfor skal du forsikre deg om at du ikke har sopp- og muggvekst. Finner du tegn på mugg og sopp bør du uansett gjøre tiltak for å f

3. Se etter innsekter:

Trevegger kan bli angrepet av forskjellige treskadeinnsekter. Har du fortsatt insekter i veggen må du gjøre noe for å fjerne dem. Etterpå må du sikre at disse skadene ikke gir deg fukt og rådeskader senere. 

4. Sjekk takutstikkene:

Lengden på takutstikkene dine vil avgjøre hvor mye du eventuelt kan etterisolere. Det er også mulig å forlenge takutstikk.

5. Tenk på vinduene:

Når du etterisolerer veggen bør du samtidig endre på hvor vinduene er i konstruksjonen. Skal du beholde eller utbedre de eksisterende vinduene dine, eller kjøpe nye vinduer? Du kan også benytte anledningen til å endre på vinduenes størrelse og plassering.

Hvordan etterisolerer du veggen utvendig

1. Fjern kledningen:

Ta av eksisterende ytterkledning. Vær forsiktig hvis du skal bruke bordene videre. Du skal også fjerne lekter og vindsperre.

2. Sjekk isolasjonen:

Sjekk tilstanden til eksisterende isolasjon og bytt den hvis det er nødvendig. I noen boliger, typisk fra 50-tallet, kan man beholde vindsperrepappen, og etterfylle hulrommet i veggen ved å få løs isolasjon blåst inn.

3. Vindtetting ved grunnmuren:

Sørg for tilstrekkelig vindtetting ved grunnmuren. Du vil ikke ha kald vinn inn i isolasjonen. Derfor kan du f.eks montere vindsperreremse mellom gammel og ny svill (den horisontale bærebjelken i bindingsverk). Pass på at du fester den på en måte sånn at du ikke samler opp vann.

4. Monter utfôring:

Det er dybden på utforingen som bestemmer hvor mye isolasjon du får plass til. Den nye utforingen (typisk 98 mm x 48 mm) festes i eksisterende stendere. Hvis mellomrommet ikke er tilpasset isolasjonstykkelsen bruker du kortere tid på å montere utforingen horisontalt med riktig avstand enn å tilpasse isolasjonsmattene.

5. Legg isolasjon:

Isolasjon kommer i forskjellige materialer og kvaliteter, men formatet er standardisert. Ta på beskyttelsesutstyr (hansker, støvmaske, briller). Legg isolasjonen inn i utforingen. Vær forsiktig så du ikke klemmer isolasjonen sammen og pass på så du ikke får sprekker eller mellomrom, da reduseres isolasjonsevnen.

I overganger kan du skjære til isolasjonen i «remser» og legge den med «kortsiden» ut.

Skal du etterisolere med 15 cm, kan du fore ut og legge de siste 5 cm med isolasjon horisontalt.

6. Monter vindsperre:

Vær nøyaktig når du monterer vindsperren. Monterer du vindsperre som duk fester du den med lekter til utforingen i tillegg til med smale klemlekter horisontalt i topp og bunn. Du må være spesielt nøyaktig med at skjøtene blir klemt sammen med lektene, med overgangene mot taket og grunnmuren, og rundt vinduene og dørene. I overgang mot tak og rundt vinduer og dører kan du gjerne bruke vindsperre-tape i tillegg til klemlister.

Du kan også bruke vindsperreplater – av f.eks gips eller trefiber. Du må fortsatt være nøyaktig med skjøtene og feste med klemlekter.

7. Monter lekter og ytterkledning: 

Når vidsperren er montert kan du legge ytterkledning. Husk at du må ha avstand mellom vegg og ytterkledning, for sikre utlufting og drenering. Derfor bør du lekte ut minst minst 2 cm. Plasseringen av lektene vil være avhengig av hvordan du legger ytterkledningen.

8. Suppler med utforinger:

Til sist tar du utfringer og vindskier på gavler, og rundt vinduer og dører.

Få mer informasjon

Kontakt fagpersoner og byggevarehandler for gode råd og tips.

Du finner også informasjon og gode tekniske forslag og løsninger i Sintefs byggforskserie. Gå inn her, og søk etter etterisolering. Isolasjonsprodusentene har ogs utviklet mye materiell som viser hvordan nettopp deres produkter skal brukes.

Når du skal etterisolere veggen fra innsiden bør du involvere fagpersoner i prosessen med å bestemme fremgangsmåte, isolasjonssystem, isolasjonsmaterialer og isolasjonsmengde, og når energitiltaket skal gjennomføres.

Du bør også etterstrebe å gjøre det skikkelig når du først går i gang.

Hvis du vurderer å la den gamle innvendige kledningen stå bør du få hjelp av en erfaren håndverker til å vurdere om dette er en god løsning eller om du bør fjerne  montere dampsperre når du skal etterisolere innvendig, og hvordan du planlegger for å velge riktig isolasjonstykkelse og isolasjonamateriale.  

 

Hva må jeg sjekke før jeg kan etterisolere?

Før du kan gå i gang, må du undersøke veggen:

1. Sjekk tilstanden:

Start med å få oversikt over hvordan veggen din er bygget opp, og sjekk tilstanden på eksisterende isolasjon og dampsperre. Vil veggen tåle de temperaturendringene som etterisolering vil gi? Det er spesielt viktig at du sjekker at den utvendige kledningen din er luftet – det vil si at det er litt avstand mellom kledningen og veggen bakenfor.

2. Se etter fukt og råte: 

Sjekk om veggen har fukt og eventuelle råteskader som følge av fukt. Bunnsviller og spikerslag under vinduer og andre avslutninger og skjøter er områder som er spesielt utsatt. Du kan bruke en kniv eller en annen skarp gjenstand for å sjekke tilstanden. Finner du skadde bygningsdeler bytter du de ut, og passer på å finne og utbedre dette når du etterisolerer, sånn at du unngår fremtidige skader.

3. Se etter andre skader:   

Sjekk at veggen ikke har sopp- og muggvekst, og undersøk om veggen er angrepet av treskadeinsekter. Har du skader må du gjøre tiltak her også.

Hvordan går du fram for å etterisolere veggen innvendig?

1. Gjør veggen klar

Start med å skru av strømmen og demonter elektriske anlegg. Etter dette kan du fjerne listene langs gulvet og taket, og rundt vinduene.

2. Med eller uten ny dampsperre

Du må ta stilling til om du skal fjerne den gamle innvendige kleningen og plast- eller papplaget som er bakenfor, eller om du kan la dette få stå. Tommelfingerregelen er at du kan etterisolere med opptil 5 cm isolasjon uten å fjerne gammel dampsperre.

Dampsperren hindrer at varm og fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen, hvor den kan føre til fuktproblemer når du etterisolerer. 

I gamle hus er det ofte ikke dampsperre i plast, men gjerne papp i stedet. Dette kan være en utfordring når du skal etterisolere innvendig og ønsker å isolere rett utenpå den eksisterende veggen. Det trenger ikke å være et problem, mange lag med maling og annen overflatebehandling kan ha gjort overflaten så damptett at fuktigheten fra inneluften ikke kommer inn isolasjonen. Men hvis du ikke undersøker og tar forhåndsregler først kan det bli et problem senere.

Mistenker du imidlertid at isolasjonen og plast- eller papplaget bakenfor er skadet bør du fjerne kledningen og undersøke dette nærmere. Hvis bare dampsperren er skadet kan du tette rifter og hull i den.

3. Fjern gammel papp og dampsperre

Hvis du skal etterisolere mer enn 5 cm ekstra, eller du vet at isolasjonslaget og dampsperren er skadet eller mangelfull bør du fjerne både den innvendige kledningen og dampsperren før du etterisolerer.

4. Fôr ut veggen 

Når du skal etterisolere veggen starter du med å fôre ut. Standarden er å ha 60 cm avstand mellom de vertikale stenderne. Hvis du skal etterisolere innvendig uten å fjerne den gamle dampsperren – kan utfôringen typisk være 48 mm. Da passer den til 5 cm isolasjon. 

Har du fjernet den gamle veggkledningen og dampsperren kan du etterisolere mer. Tilpass utforingen etter hvor mye isolasjon du har tenkt å legge.

Når utforingen er gjort kan du få veggen klargjort for et skjult elektrisk anlegg. De elektriske føringene kan nemlig skjules i utforingen. Da kan du bruke anledningen til å plassere stikk, lamper og brytere der du trenger dem. Alle elektriske føringer skal monteres av en elektriker.

6. Legg i isolasjonen

Isolasjon kan støve og irritere. Derfor bør du ta på deg beskyttelsesutstyr som briller, støvmaske og hansker. Bruker du isolasjonsmatter legger du disse mellom stenderne. Du må være nøyaktig og legge isolasjonen uten gliper og sprekker mellom. Isolasjonsmatter kan trykkes litt sammen, derfor kutter du den til med litt (ca 1 cm) ekstra å gå på.

Det kan også være mulig å få isolasjonen blåst inn i både eksisterende hulrom i veggen og/eller i den nye utforingen din. Da tar du kontakt med et firma som har spesialisert seg på dette.

7. Stopp støv og fuktighet 

Fjernet du dampsperren må du få på plass et nytt skikt som hindrer at varm og fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen og bidrar til fuktproblemer. Dampsperren festes utenpå isolasonen. Her må du også være nøyaktig. Pass på at alle skjøter og avslutninger blir festet og klemt godt fast til stenderne og langs gulv og tak. 

Hvis du beholdt den gamle dampsperren kan du montere et lag utenpå isolasjonen for å hindre støv og lignende fra isolasjonen i å komme gjennom kledningen og inn i huset.

7. Kle igjen veggen
Kle igjen veggen med det materialet du ønsker og følg produsentens anvisning. Sørg for at du har foret ut rundt dører og vinduer. Helt til slutt legger du lister og får en elektriker til å ferdigstille det elektriske anlegget.  

Få mer informasjon

Kontakt fagpersoner og byggevarehandler for gode råd og tips.

Du finner også informasjon og gode tekniske forslag og løsninger i Sintefs byggforskserie. Gå inn her, og søk etter etterisolering. Isolasjonsprodusentene har ogs utviklet mye materiell som viser hvordan nettopp deres produkter skal brukes.

Det er ikke bare vegger av tre som kan etterisoleres. Også for boliger av mur finnes det løsninger og metoder for å etterisolere både innvendig og utvendig.

Når du skal etterisolere murvegger bør du involvere fagpersoner i prosessen med å bestemme fremgangsmåte, isolasjonssystem, isolasjonsmaterialer og isolasjonsmengde. Det er nemlig ikke alle metoder og systemer som passer alle plasser.

Det er også mulig å gjøre feil som kan få store konsekvenser for bygningen senere.

 

Hva må du sjekke først?

Før du kan gå i gang, må tilstanden til veggen din undersøkes både utvendig og innvendig.

1. Sjekk murveggen

Se at murveggen er stabil og uten skader. Undersøkk hvordan veggen er bygget opp både utvendig og innvendig. Typiske byggematerialer er porebetong, lettklinker eller teglstein. Er det pusslag, dampsperre eller lignende innvendig?

2. Undersøk pusslaget

Sjekk pusslaget. Dette er det forseglende og forsterkende laget som er lagt utenpå de aller fleste murvegger. Du kan banke ned den pussen som har løsnet fra veggen.

Noen typer murvegger, s.eks teglsteinsvegger er ikke alltid pusset.

3. Se etter fukt- og frostskader

Se etter tegn på fukt og fuktskader i muren både innvendig og utvendig. Du bør også se etter tegn på frostskader. Planlegger du å etterisoler innvendig vil dette være ekstra viktig. Fordi murveggen blir kaldere når du etterisolerer innvendig kan faren for å få frostskader også øke.  Derfor bør du også undersøke at tegl-fasaden – eller det utvendige pusslaget til veggen din er frostbestandig. Har veggen frostskader bør du ikke ettersiolere innvendig.

4. Reparer pusslaget

Bruk anledningen til å reparere eventuelle sprekker og skader i pusslaget der det er nødvendig. Velg en type puss som ligner den som allerede er brukt på veggen tidligere – hvis ikke kan du bidra til å svekke veggen fremfor å styrke den.

Slik etterisolerer du murveggen utvendig

Involver fagpersoner i prosessen så tidlig som mulig. Før du kan sette i gang å etterisolere murveggen utvendig må dere nemlig bestemme hvilken fremgangsmåte dere skal velge

Dere må blant annet bestemme om dere skal ha luftet kledning eller ikke, og dere må gjerne planlegge og avklare hvordan detaljer som vinduer, dører og overgang til andre fasadeelementer skal løses i forkant.

Det er også viktig at dere velger løsninger og puss-systemer som er teknisk godkjent, veletablert og tilpasset både bygningen og værforholdene der du bor.

1. Velg fremgangsmåte og system

Puss-systemet består av varmeisolasjon, festemidler, armert grovpuss og sluttpuss. Det er viktig at de ikke blir satt sammen vilkårlig. Du må bruke etablerte systemer der alle disse komponentene passer sammen – og passer til både bygningen og til klimaet.  

Hvis murveggen ikke er av betong, og ikke har dampsperre eller pusslag innvendig bør du velge luftet pusslag når du skal etterisolere utvendig for å unngå skader senere. 

Det er pusslagets egenskaper som avgjør hvilke påkjenninger fasaden tåler. Derfor bør det alltid vurderes hvilke krav prosjektet stiller til overflatehardhet.

2. Reparer skader 

Det første du må gjøre er å sørge for at all løs puss er fjernet og at du har fått reparert eventuelle skader i pusslaget.

2. Monter isolasjon og pusslag

Puss-systemet består av varmeisolasjon, festemidler, armert grovpuss og sluttpuss. Det er viktig at de ikke blir satt sammen vilkårlig. Skal pusslaget være luftet kan du velge en mindre fast isolasjonstype, mens hvis pusslaget skal være uluftet velges en fastere isolasjon

Monter isolasjonen og følg monteringsanvisningen fra produktleverandøren. Det er viktig at isolasjon og festemiddelet du bruker for å få isolasjonen til å sitte passer sammen med pusslagene du bruker senere. 

3. Suppler med utfôringer

Rundt vinduer, dører og andre områder må du fore ut og tilpasse til den nye veggtykkelsen. Vær nøyaktig, og sørg for å tette godt i overgang mellom vegg og karm for å unngå fremtidige luftlekkasjer og trekk.

4. Legg pusslagene

Legg murpussen. Puss-systemet består av – og skal legges i flere lag, og må tilpasses både underlaget og klimaet. De ulike pusslagene består typisk av grunning, armering og grovpuss, før man avslutter med en sluttpuss.

5. Test pusslaget

Det ferdige resultatet bør testes. Du kan be om at det blir gjennomført en slagtest på et prøvestykke, eller teste på en del av veggen.

Slik etterisolerer du murveggen innvendig

Den vanligste fremgangsmåten når du skal etterisolere murveggen er å fore ut veggen med bindingsverk, altså treverk, og legge isolasjon i utforingen.

Skal du etterisolere murveggen innvendig må du først forsikre deg om at murveggen vil tåle en lavere temperatur. Det er ikke alle murbygninger som bør etterisoleres innvendig. Har veggen allerede frostskader bør du ikke etterisolere innvendig. Du bør heller ikke etterisolere innvendig hvis veggen er av teglstein som ikke er pusset.

Er veggen egnet kan du etterisolere med 5 cm. Ønsker du å etterisolere mer må det prosjekteres i forkant. 

 

1. Gjør veggen klar

Start med å skru av strømmen og demonter det elektriske anlegget. Deretter fjerner du lister langs gulv, takk og vinduer. Hvis veggen har innvendig kledning fjerner du denne, og også pappen som ligger bakenfor. Har veggen pusslag innvendig skal du også fjerne dette. 

Til slutt kontrollerer du tilstanden på veggen. Har veggen synlige skader – må du utbedre dette før du går videre.

2. Isolasjonsplate først

Blant annet for å unngå fuktskader senere skal ikke bindingsverket til utforingen stå helt inntil murveggen. Derfor legger du først en isolasjonsplate – før du forer ut. Isolasjonsplaten skal være dampåpen.

4. Fôr ut veggen 

Så kan du fore ut veggen. Standarden er 60 cm avstand mellom de vertikale stenderne. Du kan bruke trevirke med 36 eller 48 mm dybde.

6. Legg i isolasjonen

Isolasjon kan støve og irritere. Derfor bør du ta på deg beskyttelsesutstyr som briller, støvmaske og hansker. Bruker du isolasjonsmatter legger du disse mellom stenderne. Du må være nøyaktig og legge isolasjonen uten gliper og sprekker mellom. Isolasjonsmatter kan trykkes litt sammen, derfor kutter du den til med litt (ca 1 cm) ekstra å gå på.

Hele utforingen skal fylles ut med isolasjon.

7. Stopp fuktigheten 

Det er viktig å hindre at varm og fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen. For å hindre dette festes dampsperre utenpå isolasonen. Vær nøyaktig sånn at alle skjøter og avslutninger blir festet og klemt godt fast til stenderne og også langs gulv, tak og overganger til andre bygningsdeler.  

7. Kle igjen

Kle igjen veggen og følg produsentens monteringsanvisning. Sørg for at du har foret ut rundt dører og vinduer, og tettet overgangene. Helt til slutt legger du lister og får en elektriker til å montere det elektriske anlegget.  

Få mer informasjon

Kontakt fagpersoner for å få gode råd og tips. En dyktig murer vil kunne hjelpe deg med å komme i gang med prosjektet.

Du finner også informasjon og gode tekniske forslag og løsninger i Sintefs byggforskserie. Denne guiden er basert på informasjon fra dem. Gå inn her, og søk etter etterisolering.

Stopp fukt- og vind

I de aller fleste tilfeller vil fukt- og vindtetting inngå naturlig i posjektet når du etterisolererer veggene, men det kan likevel være verdt å passe på at man får dette gjort skikkelig. En utett vegg lekker også varme. Overganger i konstruksjonen er spesielt utsatt, vær nøyaktig rundt vinduer og dører og andre overganger.

Monter balansert ventilasjon

Med balansert ventilasjon sikrer du et godt inneklima i boligen din. Mye av ventilasjonen i gamle bygninger skjer helt utilsiktet -som trekk gjennom ventiler, gliper og sprekker. Når du etterisolerer og tetter disse sprekkene – kommer det mindre frisk luft inn i boligen. Derfor bør du tenke lufktvalitet og ventilasjon samtidig som du etterisolerer veggene.

Les mer om balansert ventilasjon her.

Velg lavenergi-vinduer, eller oppgrader de du har

Når du etterisolerer veggene er det naturlig – og energismart å tenke på både vinduer og vindusareal samtidig. Nye vinduer holder ofte dobbelt så godt på varmen. Hvis du taper mye energi og varme gjennom vinduene bør du gjøre noe med dem samtidig. Du kan få en glassmester til å oppgradere de vinduene du allerede har, eller du kan sette inn helt nye vinduer. Det kan også være energismart å se på hvor vindueene er plassert og på vinduenes størrelse.

Les mer om lavenergivinduer her.

Etterisoler taket først

I noen boliger vil takutstikkene begrense hvor mye du kan etterisolere. Har taket ditt korte taktustikk kan du kanskje bare etterisolere 5 cm, selv om du burde etterisolert 5 cm til. Skal du uansett skifte eller etterisolere taket bør du starte her, og forlenge takutstikkene samtidig.

Les mer om etterisolering av taket her.