Familien Jacob, med to voksne og to barnehagebarn, bor i et rødmalt trehus fra 1942 i landlige omgivelser i Kristiansand kommune. De har valgt en kombinasjon av solfangere og vedovn med vannkappe for å holde varmen gjennom den norske vinteren.

Hensiktsmessig isolasjon

Da familien kjøpte huset i 2006 var det mye som måtte gjøres både ute og inne. Det første de gikk i gang med, var å isolere taket. Med 20 cm isolasjon i taket har huset fått ei god og varm vinterlue på seg.

Det er viktig å se energiforbruk og energikilde i sammenheng. Siden varme stiger, er det mye energi å spare på å isolere loftet eller taket. 

Jakten på solfangerne

Varmtvannstanken og vedovnen i spisestua var begge modne for utskiftning. Familien Jacob ønsket seg solfangere på taket, men for 7 år siden var ikke det så enkelt.

– Jeg kontaktet flere rørleggere i Kristiansand som bare svarte “Nei, vi driver ikke med sånt”, forteller Peter Jacob.

– Tilslutt fikk jeg napp hos et firma i Stavanger. Men nå er det både enklere og billigere å skaffe seg solfangere, det er flere importører og flere installatører her til lands.

Solfangerne er plassert på den sørvendte delen av taket. Peter Jacob var veldig bevisst på at han ikke ville lage noe hull i taket, så rørene hvor vannet sirkulerer følger husveggen og blir ført inn i huset i kjellermuren under verandaen.

Det finnes to typer solfangere: Plane solfangere og vakuumrør. Familien Jacob valgte vakuumrør, fordi de gir best oppvarmingseffekt i skuldersesongene, det vil si tidlig vår og sen høst. I dag er det blek sol og 2 minusgrader ute. Men displayet i kjelleren viser at solstrålene har varmet opp vannet i solfangerne til over 50 grader!

– Det er ikke varmen i utelufta, men lyset som gir oppvarmingseffekten. Derfor kan vi få mye varme ut av systemet også på de kalde dagene, bare det er solskinn, forklarer Peter Jacob.

Helgardering med fleksible løsninger

Men i de mørkeste vintermånedene har solfangerne lite å gi. Familien Jacob valgte å kjøpe en ny rentbrennende vedovn med varmekappe. Når de fyrer, går omtrent en tredjedel av energimengden i veden til å varme opp vann som føres ned til akkumulatortanken i kjelleren. På den måten kan de bruke vedovnen både til å varme opp tappevann, og til å lagre varme til romoppvarming.

Varmen fra solfangerne og fra vedovnen føres ned i akkumulatortanken i kjelleren. Vann utvider seg når det varmes opp, derfor er det nødvendig med to trykktanker som regulerer vannmengden i systemet (de to røde tankene på bildet under). Denne akkumulatortanken har tre inntaksmuligheter: Solfangerne, vedovnen, og en liten el-kolbe. Denne kolben gjør det mulig for familien å sikre at systemet ikke fryser selv om de reiser bort om vinteren.

Systemet er avhengig av strøm til sirkulasjonspumpene som fører varmen fra solfangere eller vedovn og ned til akkumulatortanken. Men hva hvis strømmen går?

– Jeg tenkte ikke på faren for strømbrudd, for det pleier ikke å være noe problem i Tyskland der jeg kommer fra. Men nå har vi installert et lite 12 volts bilbatteri for sikkerhets skyld. Vi har en omformer som gjør strømmen fra batteriet om til 230 volt, og batteriet vil rekke til 6-7 timer. Heldigvis har vi ikke opplevd lenger strømbrudd enn 2 timer på de årene vi har bodd her, smiler Jacob.
Det er ikke vanlig å installere vannbåren varme i eldre hus, fordi dette som regel krever mye ombygging av gulv og vegger og derfor blir veldig kostbart. Peter Jacob ville ha en radiator for å kunne bruke varmen fra akkumulatortanken til romoppvarming, og han fant en praktisk måte å gjøre dette på.

– Jeg som legmann har lov til å installere rør hvis de ikke er skjult. Derfor har jeg strukket rør fra kjelleren der akkumulatortanken er, opp til kjøkkenet. På kjøkkenet har jeg installert en moderne temperaturstyrt radiator som fungerer veldig bra, forklarer han.

Å føre vannbåren varme opp til 2. etasje ville derimot være veldig mye mer komplisert. Derfor har de ikke investert i radiatorer i 2. etasje. Badet i 2. etasje har varmekabler som går på strøm, og i tillegg har de en liten panelovn i reserve på barnerommet.

Erfaringer

– Hva er ulempene med solfangere?

– Vi har brukt mye tid på å lage et system som passer i vårt hus og få det til å fungere her hos oss, men nå som det er i drift fungerer det bra, sier Peter Jacob. – På de 5 årene som solfangerne har vært i drift har to av rørene “punktert”, men da klatrer jeg opp på taket og skifter dem ut selv, så det er ikke noe nevneverdig problem.

– Hvor mye har anlegget kostet?

– Vi har ikke regnet på om dette er lønnsomt, sier familiens finansminister Anja Jacob. – Vi synes det er bra å gjøre noe for miljøet.

Hun anslår at hele oppvarmingsanlegget i huset har kostet mellom 150 000 og 200 000 kroner. Men dette inkluderer skifte av varmtvannstank som måtte gjøres uansett, samt den nye, rentbrennende vedovnen. Kostnaden hadde blitt høyere hvis de skulle hatt håndverkere til alt arbeidet. Men prisen på solfangere er gått noe ned de siste årene. For øvrig fikk de 5.000 kroner i økonomisk støtte fra Enova til å kjøpe solfangerne.

Familien anslår at de sparer mellom 4 og 6 000 kilowattimer strøm i året, avhengig av hvor kald vinteren er og hvor mange gjester de har.

På sikt planlegger familien å skaffe en vaskemaskin med inntak for varmtvann, slik at de kan vaske klær med energi fra solfangerne sine. – Men vi kommer til å vente litt, for vi har en fungerende vaskemaskin, og vi ønsker ikke å kaste noe som fungerer greit, sier Anja og Peter Jacob fra Kristiansand.

Oljefri var på besøk hos familien Jacob høsten 2013.