Ekteparet Løkens villa på Nordstrand ble opprinnelig holdt varm ved hjelp av vedovner. I 1954 ble det lagt inn vannbåren varme med radiatorer og oljefyr samt oljetank i kjelleren.

Kjellaug og Johannes Løken er opptatt av miljø, og likte ikke å fyre med olje. Da Kjellaug hørte om en kollega som hadde fått installert bergvarmepumpe, fant ekteparet ut at de ville undersøke muligheten for å gjøre det samme.

Huset deres ligger i en fjellskråning, og de hadde derfor et godt utgangspunkt for å hente varme fra fjellet.

Lønner det seg å bli oljefri?

I generasjonsboligen på Nordstrand er det to boenheter. Investeringen i varmepumpe, inkludert fjerning av oljetank og oljefyr, boring av energibrønn og rørlegging inn til varmepumpen, kom på cirka 250 000 kroner. Denne summen ble delt på de to boenhetene. I tillegg valgte ekteparet å legge inn gulvvarme til 90 000 kroner.

Prosjektet fikk støtte på 42 765 kroner fra Oslo kommunes klima- og energifond (oppdatering 2017: se også www.enova.no). 

De håper å spare ca. 30.000 kroner i året på å bruke varmepumpe i forhold til oljefyr.

–  Vi regner med å spare inn investeringskostnaden over en relativt kort tid, blant annet fordi oljefyren uansett var klar for utskiftning. Dessuten vil oljeprisen antagelig stige, og oljefyren krevde årlig service av fagmann. Nå kan vi nesten greie servicen selv, sier Johannes Løken.

Ekteparet Løken valgte å legge gulvvarme i deler av første etasje samtidig som de installerte varmepumpe. Her går rørene opp til første etasje.

–  Like viktig som økonomiske betraktninger, var tanken på å bidra til et bedre miljø i byen vår, legger ekteparet til.

Erfaringer

Ekteparet er godt fornøyd med varmepumpen, som de ser på som både økonomisk, driftssikker og miljøvennlig.

Oljetanken var plassert i et eget rom i kjelleren. Der har det nå blitt hobbyrom. I fyrrommet er oljekjelen byttet ut med en 12 kW Thermia Diplomat varmepumpe.

Varmepumpen henter varme fra berget via væske som sirkulerer i et eget rør ned i borehullet og tilbake til varmepumpen. Væsken er ca. seks grader når den kommer inn til varmepumpen, og tre grader når den går ut igjen. Det er denne varmeenergien som benyttes til å varme opp vannet i sentralvarmesystemet og varmtvannstanken. Det tar ca 4 kW strøm å drive pumpen, mens den gir 12 kW i form av varmeenergi. Effekten blir ca tredoblet under ellers ideelle forhold. Når det blir kaldere enn én minusgrad, må det imidlertid i tillegg brukes ekstra strøm for å få vannet varmt nok. Varmepumpen er forsynt med 3×3 kW elkolber som kobles inn automatisk ved behov.

Gamle sentralvarmeanlegg er normalt beregnet på en vanntemperatur opp til 70 grader. Denne varmepumpen kan maks gi ca 56 grader. Ofte er gamle anlegg overdimensjonerte, og en varmepumpe kan da gi nok varme. Hvis de eksisterende radiatorene ikke avgir tilstrekkelig varme ved denne temperaturen, kan det bli behov for å installere viftekonvektor eller ekstra radiatorer.

Den første vinteren ga de eksisterende radiatorene nok varme til generasjonsboligen på Nordstrand. Sist vinter var det imidlertid spesielt kaldt ute, og da kjente ekteparet Løken at det ble litt for kaldt i entreen og trappen mellom første og andre etasje. Det var behov for ekstra varmegivere der. Ekteparet Løken har derfor bestemt seg for å installere en viftekonvektor i entreen. Viftekonvektoren kobles til det vannbårne systemet, og blåser varm luft inn i rommet. Dette er en effektiv måte å spre varmen på.

Ekteparet Løken er glad for at de la gulvvarme i første etasje samtidig som de installerte varmepumpe. De synes gulvvarmen gir bedre komfort. Varmepumpe kombinert med gulvvarme er effektivt på grunn av den lave vanntemperaturen i gulvet.

–  Vi synes vi fortjener å ha det godt og varmt nå når vi er blitt pensjonister. Dessuten bidrar det jo veldig til den gode følelsen at anlegget er så økonomisk, driftssikkert og miljøvennlig, sier de.

Naturvernforbundet besøkte familien Løken høsten 2010